I 1578 ble navnet skrevet Løkeberrigk og i 1617 Løggebergh. Navnet kan bety "løk som vokser langs berget".
Løkeberg ble ryddet på 1600-tallet, i likhet med flere nabogårder. Gården har ligget under Nesøygodset (eid av Rosenkrantzfamilien og senere Knud Frantzen) og Bærums Verk (eid av Anna Felber Krefting). Senere har det vært mange eierskifter.
Løkeberg hadde sag og kvern (antakelig etablert på 1880-tallet) i Øverlandselven, derav navnene Sagfossen ved Presteveien og Kvernfossen lengre ned.
Gårdens kalkovn lå øst for Øverlandselven, nord for der Kahans gartneri kom senere. Løkeberg leverte i 1601–1602 79 tonn kalk til Akershus festning.
I 1826 ble Løkeberg registrert med 490 dekar (mål), 7 hester, 22 storfe og 27 sauer.
Gården ble i 1843/1844 delt i Øvre (Vestre) og Nedre (Østre) Løkeberg. Brødrene Kristen og Hans Kristiansen overtok hver sin gård. Kristen fikk Øvre, og Hans fikk Nedre.
Steinbruddet som gården hadde, ble felleseie. Steinbruddet lå i Bjørnekollen. Se egen omtale.
Det ble også inngått enighet om felles bruksrett til kvernen.
Gårdene var sammen pålagt å holde en artillerihest, med skifte hvert 10. år.
I 1869 gikk eierne av Blommenholm, Løkeberg og Løkke sammen om å starte fiskeoppdrett i Engervannet. Forsøket ble oppgitt etter få år. Det står fortsatt stolper ved utløpet av vannet etter dette prosjektet.
Gården setret på Løkebergseter i Leuchemarken i Bærumsmarka, sør for Tjæregrashøgda.
Se kart over Eiksmarka, nederste delkart.
Øvre Løkeberg
Adressen er Løkebergtunet 6–8. (Opprinnelig: Gårdsnr. 8, Bruksnr. 1)
Jordbrukstellingen i 1939 viser at Øvre Løkeberg hadde 80 dekar (mål) dyrket jord og 42 dekar utmark, 2 frukttrær og 6 bærbusker, 1 hest, 20 storfe, radså- og slåmaskin, sleperiver, høyvender, potetopptaker, treskeverk, separator, elektromotor, 2 arbeidskjerrer og 2 høyvogner.
Samme år ble Løkeberg gartneri i Presteveien 6 (se Detaljkart) ført opp med 6 dekar dyrket og 54 dekar med "annet." Bærbusker dekket 2 dekar og prydbusker 1 dekar, i tillegg ble anført 130 frukttrær. Det var Kristine og Oluf Mjørud som startet gartneriet.
Thor Klaveness var eier av Øvre Løkeberg undre andre verdenskrig (1940–1945). Han bygget ny uthusbygning etter en brann.
Etter krigen ble hele gården solgt til entreprenør Monrad Pettersen og utparsellert til boliger. Utparselleringen hadde startet allerede etter første verdenskrig (1914–1918).
Det er registrert 8 rydningsrøyser på området.
Nedre Løkeberg
Nedre Løkeberg lå omtrent der Fossveien 3 og 5 ligger. (Opprinnelig Gårdsnr. 8, Bruksnr. 3)
Like ved gården anla Thorvald Hansen et pottemakeri, ligningstaksert i 1913 som "Løkeberg lervarefabrikk kr. 17 000".
Thorvald Hansen bygget også en ny kalkovn, men denne kom ikke i drift på grunn av strid om rettigheter til kalkberget. Se detaljkart og Kart med historiske navn
I 1908 ble gården og pottemakeriet solgt til overrettssakfører Smith-Amundsen. Han utparsellerte en del av eiendommen til store tomter på 8 dekar, såkalte arbeiderbruk (se nedenfor). Her kunne man ha høner, griser og kanskje en ku. Det ble også utparsellert vanlige boligtomter på 2,5 dekar.
I 2020 var det som sto igjen av gården en drengestue med adresse Fossveien 5.
Plasser under Løkeberg
Bråten (Løkebergbråten). Bærum kommune bygget i 1918 husvillebolig på Bråten.
Se egen omtale.
Frydenberg og Tveter, begge på østsiden av Øverlandselven.
Se Detaljkart og Kart med historiske navn
Smedstua, som i 1835 ble oppført uten jord og dyr, lå der Esso-stasjonen nå ligger i krysset Bærumsveien – Kirkeveien. Smia betjente begge Løkeberggårdene.
Se Detaljkart og Kart med historiske navn
Områdene Trollerud og Nordmarka ble rundt år 1900 utskilt til arbeiderbruk, med navn som Østli, Fredheim, Myrli, Åsly, Nordby, Løkås og Korsmo. Se Detaljkart og Kart med historiske navn
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Lokalhistoriewiki (Om Løkeberg)
Lokalhistoriewiki (Om midtkammerbygninger)
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 4. Bærum Bibliotek
Lytomt, Ivar. (2015). Høvik Lervarefabrikk AS. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 55
Mathisen, Bjørn Magne. (2021). Historien om Ekeberg, Løkeberg og Haslum − og litt om Avløs og Nes. Bestilles privat: bmmathis@online.no eller telefon: 906 02 658
Øvre og Nedre Løkeberg
